Topmenu

Digitaliseringen av strømnettet gjør elektrofaget mye mer attraktivt for ungdommen

Det sier Kjell Myrann, president på tredje året i Norsk Elektroteknisk Forening (NEF) og divisjonssjef i Rejlers Elkraft Sør i Kristiansand. Han mener faget har slitt med populariteten i mange år. Selv har han vært heltent på elektrofaget siden han tok sivilingeniør-eksamen på NTNU i Trondheim i 1975. Nå vil han bruke sin posisjon i NEF til å løfte fram bransjen og faget.

– Foreningens hovedoppgave framover blir å øke rekrutteringen til elektrofaget ved universiteter og høgskoler. Vi må fortelle de unge at faget har inntatt cyberspace og blitt kult og spennende. Når studenter får øynene opp for den rivende teknologiske utviklingen i bransjen, vil flere velge denne studieretningen, spår Myrann.

Han vil ha foreningens medlemmer inn på universitetene og høgskolene for å presentere faget og bransjen. Studentene må inn i foreningen, og den må bli en enda mer relevant møteplass for utveksling av ideer og vyer for framtiden.

– Vi gjør en del i dag. Blant annet utdeler NEF hvert år en pengepremie på 7500 kroner til den beste bacheloroppgaven i el-faget ved høgskoler som tilbyr faget. Men vi kan gjøre enda mer for å øke interessen, sier Myrann.

Ifølge Myrann har elektrofaget har vært truet med forgubbing i mange år. Etter at kraftbransjen ble deregulert og kommersialisert på 1990-tallet, var kraftbransjen preget av omstrukturering og nedbemanning. Det førte til at få unge tok ingeniørutdannelse innen elektrofaget. Olje- og IT-industrien ble mye mer forlokkende. På 2000-tallet var hver tredje elektroingeniør innen elforsyningen i Norge omkring 60 år.

– Elektrofaget fikk rykte for å være sidrompa og kjedelig. Det var ohms lov som gjaldt og innovasjon har vært et fremmedord. Visst har det skjedd mye i elforsyningen, men det har i hovedsak vært mer av det samme og ikke så mye nytenkning, sier Myrann.

Nå er det andre tider. Myrann mener vi er i startfasen av en teknologiutvikling som forener elektrofaget og IT-faget. Vi snakker om den største omveltningen siden Tesla og Edisons drakamp om likestrøm og vekselstrøm. Strømforsyningen digitaliseres og boliger er i ferd med å få smarte AMS- målere som registrerer strømforbruket i sanntid. Informasjonen overføres over nett, mobilsamband eller på annen måte. Det gir uante muligheter både for kraftprodusenter, netteiere og forbrukere, og vi får etter hvert smarte nett, smarte hjem og smarte byer.

– Strømmen er ofte dyrere om dagen og billigere om natten. Det åpner for en jungel av nye produkter og tjenester for energiøkonomisering. Strømforbruket i boliger og næringsbygg kan enkelt styres via mobiltelefonen med en app. Dette gjør at elektroinstallasjonene i bygg blir mer kompliserte, samtidig som de blir mer intelligente. Hver eneste elektrokomponent, både ute i strømnettet og i boligen, kan få sin egen IP-adresse, slik at komponenten kan styres og overvåkes.

Faget vårt blir samtidig mer spennende og utfordrende, sier han.

Presidentvervet i NEF spiser både av fritid og arbeidstid, men Myrann mener både han og Rejlers får mye igjen.

– Som leder i NEF har jeg fingeren på pulsen i bransjen. Jeg blir kjent med de viktigste aktørene, nøkkelpersonene og trender som kommer. Rejlers posisjonerer seg som en av de største aktørene på rådgivende ingeniørtjenester innen el-faget og da må vi være til stede på alle relevante arenaer, sier Myrann.

Blant annet sitter han i flere normkomiteer, f.eks NK 64 og NK 301 som utarbeider regelverk for elektroinstallasjoner i el-nett og bygninger, blant annet NEK 399 og NEK 400. Dessuten er han med i en komité som legger føringer for innholdet i masterstudiet for fornybar energi er ved Universitetet i Agder.

– Jeg brenner for faget og synes det er givende å være med og forme utdannelsesplaner for morgensdagens ingeniører. Vi har mange utfordringer. En av de største er å sørge for tilstrekkelig med kvalifiserte lærere til utdanningsstedene. Dagens regelverk for rekruttering av lærerkrefter er for rigid. Dyktige fagfolk fra arbeidslivet som kunne bidratt med mye kunnskap, får ikke undervisningsstillinger fordi de mangler akademisk status. Dette bør mykes opp, sier Myrann.

Når studenter får øynene opp for den rivende teknologiske utviklingen i bransjen, vil flere velge denne studieretningen, sier presidenten Kjell Myran i Norsk Elektroteknisk Forening (NEF).

Når studenter får øynene opp for den rivende teknologiske utviklingen i bransjen, vil flere velge denne studieretningen, sier presidenten Kjell Myran i Norsk Elektroteknisk Forening (NEF).

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Laget med Wordpress av Sigrun Norhagen