Topmenu

Hvordan bruke datamaterial i forretningsprosesser

Data fra smarte målere og sensorteknologi er et viktig område for Powel, og de har flere løp gående, knyttet til hvordan man kan bruke datamaterialet i forretningsprosesser i nettselskapene. Fra januar har de også vært med i det internasjonale Horizon 2020-prosjektet UPGRID, der EU har gått inn med rundt 100 millioner kroner i støtte.

– En dimensjon som er veldig interessant, er dette med å bruke timesverdier fra AMS i nettberegninger. Å bruke reelle laster til å se på nye lastprofiler og spenningskvalitet i nettet. Et av målbildene jeg ser hos nettselskapene, er dette med dimensjonering og å finne eventuelle flaskehalser i nettet. Med et økende fokus på lokal produksjon følger det også et behov for produksjonsprofiler i nettanalyser, kundene blir prosumers med toveis flyt av kraft. Hvor i nettet, og på hvilket tidspunkt er det riktig å forsterke nettet? Vi tror at dette med nettanalyse med reelle last- og produksjonsdata fra sluttkunden vil bli mer gjeldende med utrulling av AMS, og vi er klare forteller Richard Schytte.

En annen viktig faktor er å få analysert spenningskvaliteten hos sluttkunden. Med et stadig fokus på energieffektive apparater, energilagring og elektrifisering av transportsektoren blir de elektriske apparatene stadig mer utfordrende for nettet, og særlig i områder med lav kortslutningsytelse som i store deler av Norge. Ved å visualisere målerdata fra AMS, elektrisk forsyningsvei fra NIS og spenningsklager i et kart kan man se hvor i nettet kundene med spenningsproblemer er tilknyttet. Dette vil gi innspill til prioritering og beslutning av reinvesteringer og nettforsterkninger, samtidig som det bidrar til håndtering av spenningsklager der og da. I stedet for å dra ut til kunden for å måle over tid, kan man bruke historiske data til å se spenningsprofilen til den enkelte kunden, og avdekke om det er et reelt problem. Videre kan man bruke de målte spenningene til å finne ut hva som er problemet, og hvor ofte det skjer for å vurdere om for eksempel laststyring i korte perioder er et alternativ til forsterkning

- En tredje dimensjon er å anvende sanntidsdata fra sensorer og smarte målere i nettselskapets daglige drifts- og vedlikeholdsprosesser. Dette med et økende fokus på ”The Internet of Things” hvor fysiske sensorer i infrastrukturen blir datakilder. Ved å anvende faglig domenekunnskap og nettverkstopologi bygger vi opp systemer for prosessering, bearbeiding og anvendelse av data om tilstanden til kraftsystemet. Data som representerer den kontinuerlige tilstanden kan man sende inn i driftssystemet. På den måten kan man kombinere data fra sluttkunden, SCADA, nettstasjoner og andre sensorer i nettet til å gi driftsoperatørene på nettsentralen et veldig godt beslutningsgrunnlag for hvordan de drifter nettet sitt. Smarte målere og sensorer bidrar til en mer kontinuerlig overvåkning av blant annet et lavspenningsnett som tidligere har vært nærmest usynlig for nettsentralen. Et slikt datagrunnlag, Big Data, setter krav til utvikling av systemer, og vi benytter blant annet prinsippene om ”Automation of Knowledge” og ”Machine Learning” som et bidrag for å etablere et så godt beslutningsgrunnlag som mulig for nettselskapet forklarer Solution Manager Schytte.

Les mer i Volt nr 3 – 2015

Vi tror at dette med nettanalyse med reelle last- og produksjonsdata fra sluttkunden vil bli mer gjeldende med utrulling av AMS, og vi er klare forteller Richard Schytte.

Vi tror at dette med nettanalyse med reelle last- og produksjonsdata fra sluttkunden vil bli mer gjeldende med utrulling av AMS, og vi er klare forteller Richard Schytte.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Laget med Wordpress av Sigrun Norhagen