Topmenu

Kjent i bransjen Reidar Jøsok

Oljen har definitivt betydd mye for den norske velstanden. Men hvor hadde vi vært uten den enorme kollektive innsatsen for å elektrifisere vårt langstrakte land etter andre verdenskrig? Det er Reidar Jøsok som stiller det nærmest retoriske spørsmålet. Bransjemannen som har vært med på hele reisen, og som på sine eldre dager fremdeles evner å tenke visjonært om fremtiden.

Reidar vokste opp i grenda Jøsok på Sunnmøre. Ei bygd der flesteparten livnærte seg av fiske, og som var strømløs, bortsett fra noen private aggregater som store fangster og god lott ga økonomi til.

Som guttunge hadde Reidar tilgang på en rikholdig bokkasse som flere i slekta hadde kjøpt bidrag til. Der fant han mye informasjon om verden utenfor, og en bok om elektriske maskiner vakte stor interesse. Han prøvde å lage både motor og generator, og selv om generatoren ble ganske ustabil, fikk han det til. Det var i alle fall nok til at han fikk smaken på faget.

Etter krigen, da regjeringen fikk hånd om kontraskipsmidlene, skulle landet elektrifiseres. Dette gjaldt også Bygde-Norge og hjemstedet Jøsok.

– Jeg fikk jobb som læregutt, og etablerte god kontakt med en sivilingeniør fra Ørsta som het Sivert Mo. Her lærte jeg mye; vi bygde linjer, dro på stolper og strekte ledninger med primitive midler.

Apropos primitive midler. Reidar var tidlig ute med å kjøpe seg regnestav. Allerede få år etter krigen var han i Volda hos Haugens bokhandel, og der var det utstilt to modeller: en til 10 kroner og en til 15 kroner. Han hadde bare råd til den billigste.

– Det fulgte ikke med bruksanvisning, så jeg måtte selv finne ut hvordan man kunne bruke den. Men jeg skjønte ikke hvordan man kunne få helt nøyaktige resultater, og det kunne man jo ikke heller, ler han.

I 1950 reiste Reidar østover, tok opptaksprøve og begynte på Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn. Her fikk han også bruk for regnestaven, og skulle de regne mer nøyaktig, brukte de sekssifrede logaritmetabeller. På skolen ble han del av et godt teknisk miljø, med en fin kombinasjon av teori og praksis.

– Etter skolegangen fikk jeg jobb hos NEBB Skien. Her lærte jeg mye om både brytere og produksjonsteknikk. De var relativt lang fremme med å rasjonalisere fabrikk- og serieproduksjon, forteller han.

Men Reidar hadde på ingen måte glemt arbeidet med å elektrifisere landet, og arbeidet som fortsatt pågikk ute i naturen.

– Jeg fikk en henvendelse fra min gamle sjef, som nå var ansatt i noe som het Elektrifiseringskontoret i Møre og Romsdal. De skulle bygge ut linjenettet fra grunnen av i en rekke kommuner på Nordmøre. På tross av begrenset erfaring fikk vi det til på en effektiv måte, både kostnads- og tidsmessig. Vi opplevde en stor velvilje fra alle de lokale menneskene, husker han.

Etter å ha avtjent verneplikt og gått befalskolen i ingeniørvåpenet, begynte han hos Høstmark ingeniørkontor i Molde. Her jobbet de med gjenoppbyggingen av Finnmark, og tusenvis av kilometer med linjenett. Da reiste de nordover med hurtigruten i påsketider, og så jobbet de der oppe helt frem til jul. Om vinteren tegnet de og laget bygningsplaner. Senere ble han utleigd til et annet av Alf Høstmarks firmaer, som drev mindre med planlegging og mer med praktisk utbygging.

Reidar Jøsok flyttet til Bergen i 1957, og begynte å jobbe for Olav Aga.

– Jeg begynte med en jobb for Sunnhordaland kraftlag, en ledning mellom Etne og Haugesund. Den ble bygget som en 132 kV-ledning, men ble foreløpig satt i drift som 66 kV – og den spenningen drives den med den dag i dag, humrer han.

– Det var en utrolig god arbeidsstokk der. Vi gjorde også noen jobber som ingen andre ville våge seg på, blant annet en del fjordspenn. Vi gjorde det langt mer tidseffektivt enn de gjør i dag, for den gangen var det jo ikke så mange forhold vi måtte ta hensyn til.

Han opparbeidet seg bred faglig erfaring, men ønsket mer kunnskap om økonomi. Derfor begynte han å studere igjen, og gjennomførte hele 16 fag på Norges handelshøyskole – på kveldstid. I 1974 startet han eget firma, først som enkeltmannsforetak, i dag kjent som Jøsok Prosjekt AS.

– Jeg og kona hadde fått fem barn og etablert oss med hus på én inntekt, så jeg hadde ingen startkapital. Jeg måtte til og med låne penger i banken for å skaffe telefonabonnement. Jeg var alene, og drev fra kjellerstua hjemme, men fikk oppdrag fra starten av. Etter hvert ansatte jeg et par mann, og leide et kontorlokale på Nesttun som jeg investerte litt penger i. Ved hjelp av investorer kjøpte vi senere tomt, og flyttet inn i et nytt bygg i 1986, som vi i dag eier alene, forteller han.

På begynnelsen av 80-tallet så han at å drive med regnestav og logaritmetabeller ble tungvint. PC-en var ikke kommet på markedet enda, og avanserte maskiner var dyre greier.

– Vi fikk kontakt med en student som studerte i Tyskland, og hadde kjøpt oss en HP- kalkulator og en plotter. Vi grublet på om vi ikke kunne få laget et program slik at arbeidet kunne gjøres elektronisk og avtegnet med plotteren. Dette løste vi i fellesskap, sier Reidar Jøsok, og fortsetter:

– Etter hvert kom dette med satellitter inn i bildet, og man kunne hente informasjon derifra. Neste steg var flyskanning, som man i hovedsak også bruker i dag. Konstruerer profiler og får frem terrengmodeller ut fra punktskyer. Vi har investert i en rekke dyre og omfattende programmer, som krever stor datakraft. Der kan man gjøre avanserte beregninger og konstruksjoner.

Reidar føler han har fått satt ut i livet en god del av det han lærte på Handelshøyskolen.

– Vi har tilpasset prosjekter for mange store nettselskaper, ikke minst når det gjelder overføringssystemer innen vindkraft. Vannkraft og småkraft kan være svært komplisert. Det er ofte små anlegg, men de drives ofte i grisgrendte strøk, har mange eiere med delte meninger om investeringene, og det kan ende opp i mange rare alternativer. Kanskje kommer det klager til OED som skaper usikkerhet. Det er ikke alltid enkelt å komme frem til noe fornuftig, sier han.

Reidar sier han har hatt et rikt liv fordi jeg han har holdt på med et fag han synes er interessant.

– I dag tar man for gitt at man skal ha strøm når man trykker på bryteren, og om strømmen ikke er der, er det nesten en katastrofe for hele samfunnet.

Situasjonen var en helt annen før.

– På den tiden jeg kom inn i bransjen, var det nesten ikke veier og biler. Man hadde hver sin båt, og så gikk man dit man ville. Å sammenligne velstanden da og nå er som to forskjellige verdener. Elektrisiteten, og det at man tidlig hadde politisk innsikt og vilje til å satse på at også Bygde-Norge skulle elektrifiseres, og den velstandsutvikling som dette har vært med på å skape, er uvurderlig. Det er ikke bare oljen som har skapt bedre økonomi og levevilkår, også elektrifiseringen har vært vesentlig, mener Reidar Jøsok.

I dag planlegger man også at fergesambandene skal drives elektrisk. Jøsok Prosjekt har til en viss grad engasjementer der også. Man skal ha ladestasjoner og ordne muligheter for at dette i hovedsak kan drives av fossekraften – som er forurensningsfri og evigvarende.

– Så vidt jeg kan skjønne er den også bedre økonomisk enn noe annet. Mesteparten av den blir skapt på denne siden av vannskillet – på Vestlandet, sier han.

Energiloven som kom i 1991 ble et veiskille. Reidar Jøsok har fortsatt et engasjement rundt det som skjedde den gang.

– Jeg vil tro at politikerne kom frem til at den gamle elektrisitetsloven ikke fungerte lenger. Man hadde mange nett- og kraftselskaper rundt i Norge, og der satt de som styrte og bestemte hva prisene skulle være neste år, la på 10 % nå og 10 % da. Dette måtte det bli slutt på.

Energiloven innført, og med den fulgte det mange forskrifter, gjennom en kontinuerlig utvikling. Den offentlige oppfatningen var at det var overinvestert i nett og kraftforsyning på den tiden, slik at man måtte innføre et konkurransesystem.

– Vel og bra det. I mange utkantstrøk, blant annet på Vestlandet, hadde nettet som var utbygget rundt 1950 blitt 40 år gammelt. I værharde kyststrøk begynte det å bli for lite overføringskapasitet. Elektrolytisk korrosjon og klimatiske påvirkninger tilsa at levetiden var slutt. Man hespet det sammen og holdt det gående, sier han.

Mer i Volt nr 1/2-2017

– Jeg har tro på fremtiden, men vi må bruke den riktig. Vi har ikke like store politiske motsetninger som i mange andre land, og jeg skulle gjerne sett at vi sluttet med denne småkranglingen. At man kunne samle seg mer om det vi kan, og det vi kan gjøre, sier Reidar Jøsok.

– Jeg har tro på fremtiden, men vi må bruke den riktig. Vi har ikke like store politiske motsetninger som i mange andre land, og jeg skulle gjerne sett at vi sluttet med denne småkranglingen. At man kunne samle seg mer om det vi kan, og det vi kan gjøre, sier Reidar Jøsok.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Laget med Wordpress av Sigrun Norhagen