Topmenu

Sikkerhet i energibransjen – bedre utstyr, mer trening og tydeligere holdninger

Energibransjen har tidligere opplevd en del ulykker og uønskede hendelser i forbindelse med arbeid i høyden. Kursleder og rådgiver i AAK Safety, Finn Gunnar Jacobsen, mener det fremdeles er et stort forbedringspotensial i sikkerheten til montører og andre som klatrer i arbeidet sitt.

– Arbeidssituasjoner der man klatrer i høyden krever ordentlig sikring i tilfelle man får et fall eller blir hengende i systemene. Noe av det viktigste er at disse arbeiderne får egentrening og en treningsstandard som gjør at de kan foreta en redning hurtig, sier Finn Gunnar Jacobsen.

– Det krever at de også trener utenom disse årlige nedfiringene sine, som man er pålagt etter FSE-forskriften. Der står det, at skal du jobbe på et anlegg der du kan få en strømgjennomgang, så skal du kunne ta ned en nødstedt person. Men forbedringspotensialet ligger i at de bør kunne trene mer på dette her.

Jacobsen sier at alt som har med klatring å gjøre er et håndverk. Derfor må man også være god til å håndtere det personlige verneutstyret.

– Verneutstyret må bli et verktøy, ikke noe du er hemmet av. Det skal gi høyere effektivitet i jobben, samtidig som det øker sikkerheten. Vi er også opptatt av barrieretenking, og vi som jobber profesjonelt med klatring, tenker alltid to barrierer. Ryker den ene, skal vi alltid ha et system som fanger oss opp, forklarer han.

– En del utøvere i bransjen sier at det er så mye sikkerhetsutstyr man må ha med seg. Burde de få bedre råd og veiledning om hva som er nødvendig og fornuftig å bruke for den enkelte?

– Veldig mye beror jo på arbeidet du skal utføre. Minimumsutstyret for å kunne jobbe innenfor energibransjen er at du har et fallsikringsutstyr, som er bygget opp i standarder. Den helt enkle fallsikringsselen, en standard EN 361, kan bygges på med en støttefunksjon EN 358 men vi ser at man også må utvide til en fritthengende sele EN 813. Da blir det en industriell klatresele. Dette øker effektiviteten, gir mer komfort, og du har en større mulighet hvis du skulle bli hengende i selen.

– Belastningen på kroppen blir da fordelt utover i den store muskulaturen, det vil si i seteområdet. Der kan vi ta størst belastning. En helt enkel fallsikringssele vil gjøre at du får store belastninger i skrittområdet. Blir du hengende i en støttefunksjon, vil du få all belastningen inn i siden, der kroppen din er svak. Men bruker du en industriell klatresele etter standarden EN 813, så har du mer komfort. Når denne selen er riktig påkledd, så er ikke noen begrensninger, utdyper Jacobsen.

– Du vil altså anbefale at e-verkene utstyrer montørene sine med en litt mer profesjonell sele?

Finn Gunnar Jacobsen, mener det fremdeles er et stort forbedringspotensial i sikkerheten til montører og andre som klatrer i arbeidet sitt.

Finn Gunnar Jacobsen, mener det fremdeles er et stort forbedringspotensial i sikkerheten til montører og andre som klatrer i arbeidet sitt.

– At man ikke bruker disse profesjonelle selene skyldes nok litt at det krever mer når du kler på deg og litt mer tilpasning, men når du først har tilpasset den, har du en mye enklere hverdag. Montørene vil gjerne ha noe som er enkelt og effektivt å ha på seg, men det er ikke alltid de klarer å ta de enkle på seg rett heller. Det ser vi som en utfordring, sier han.

Les mer i Volt nr 1 – 2015

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Laget med Wordpress av Sigrun Norhagen