Topmenu

Stolpen som konkurrerer med tre og kompositt

I gamledager var aluminium mer verdt enn gull. Dette har selvsagt endret seg, men hvordan klarer Lena Metall å fremstille aluminiumstolper som kan konkurrere med tre og kompositt? De nye stolpene er nå klare for markedet, etter over to år med utvikling, tilpassing og testing.

Virksomheten så dagens lys allerede i 1960, da med mye stål og stålprodukter. Fra begynnelsen av 80-tallet dreiet fokuset stadig mer mot bearbeiding av aluminium. Dagens eiere tok over fra 2001, og har fortsatt å utvikle aluminiumsvirksomheten, og da primært bøying. I 2011 flyttet de inn i nybygde lokaler.

– Konkurransen i fremtiden vil sannsynligvis skje mot andre materialer enn tre. Der vil vi ha flere fordeler: formbarhet og styrke, livsløpskalkylen på produktet, og muligheten for resirkulering. Slik det er i dag, vil restverdien på en aluminiumstolpe som byttes ut være ca. 20 % av innkjøpskostnaden, og det er ganske betydelig. Gamle trestolper som er kreosotimpregnert, er til sammenligning spesialavfall som man må betale for å bli kvitt, sier daglig leder Edvard Dysthe.

Det var en gruppe i bedriftsnettverket Total-gruppen på Toten som kom opp med idéen. Lena Metall var villige til å ta innspillene videre, og utrede mulighetene. De har i første omgang konsentrert seg om lavspentstolper, der tre og kompositt i dag er alternative materialer. På høyspent finnes det også stålstolper på markedet. I utviklingsprosessen har de hatt et nært samarbeid med Eidsiva.

– Det er et produkt under stadig utvikling, så forskjellige løsninger har blitt prøvd ut. Nå begynner de virkelig å komme inn på riktig spor med tanke på innfestingsmuligheter og typer oppheng som vi er avhengige av å ha i en mast, sier Tor Arne Strande, som selv er montør hos Eidsiva og rådgiver for Lena Metall i utviklingen av den nye stolpen.

– På grunn av utformingen av masten, de seks sporene som er der, så er det fullt mulig å benytte kjent opphengsutstyr som finnes på markedet i dag, men med en annen innfesting til masta, fortsetter Strande.

– Ja, det er en forutsetning at man skal kunne henge opp alle komponenter som benyttes av nettselskapene i dag. Vi håper å forenkle monteringen av en mast ved at man slipper å forbore mange hull, men bruker de eksisterende sporene til å feste det de trenger, forteller Edvard Dysthe.

Aluminiumstolpen er testet hos Sintef, og tåler i prinsippet like mye som en trestolpe med jordbånddiameter på 27-30 cm. Det vil si at en 12 meters stolpe er innenfor en utbøying på 50 centimeter i toppen, og tåler en last på 500 kg. En aluminiummast vil ikke brekke av som en trestolpe, men bøye seg og få en varig deformering. Når det gjelder vertikallast, vil en slik mast tåle ganske mye mer enn en trestolpe.

– Per i dag kan vi levere deler på 4, 5 og 6 meter som kan skjøtes sammen til den lengden du ønsker, men maks 12 meter. Dette gjelder lavspentnettet opp til 1000 V, sier den daglige lederen.

Nå begynner de virkelig å komme inn på riktig spor med tanke på innfestingsmuligheter og typer oppheng som vi er avhengige av å ha i en mast, sier Tor Arne Strande, som selv er montør hos Eidsiva.

Nå begynner de virkelig å komme inn på riktig spor med tanke på innfestingsmuligheter og typer oppheng som vi er avhengige av å ha i en mast, sier Tor Arne Strande, som selv er montør hos Eidsiva.

Les mer i Volt nr 7 – 2015

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Laget med Wordpress av Sigrun Norhagen