Topmenu

Utvikling i øst og kunder i vest

Alexander Liubimov er prosjektdirektør, og har jobbet i EKTOS nesten fra starten. Han forteller litt om hvordan det er å drive kompetansekrevende utvikling i Ukraina, og har interessante betraktninger rundt utfordringene med å tilpasse seg både marked og bedriftskultur når man primært jobber for kunder i Norden, men har base i Øst-Europa.

Det var i følge ham selv ganske tilfeldig at Alexander Liubimov kom i kontakt med EKTOS. Etter fullførte ingeniørstudier, jobbet han for Westinghouse Electric i Kharkiv, men følte etter hvert at han trengte nye utfordringer.

– Der jobbet jeg mest med eksisterende produkter og dokumentasjon, men jeg ønsket å gjøre mer klassisk ingeniørarbeid, og bli litt skitten på hendene, smiler han.

Liubimov kommer egentlig fra Øst-Ukraina, men studerte på The National University of Aerospace i Kharkiv, som har hele 15 tekniske universiteter. I byen blir det utviklet og produsert mye innen luftfart, tanks, turbiner for kjernefysisk automasjon, motorer, gruveutstyr, elektriske maskiner, ventilasjon, radiokommunikasjon og militært utstyr.

– Selskapene her har god tilgang på kandidater til jobbene, men det er stor konkurranse fra IT-industrien. Mange dyktige fagfolk synes det er enklere å begynne i den sektoren, for utviklingen i elektronikkbransjen her er ikke så god som man skulle tro. Mens EKTOS er et uavhengig utviklingshus, har utviklerne tradisjonelt sittet i bestemte selskaper og gjort research for deres produkter. Slike utviklingskonsepter som vi har er veldig ferske her, sier han.

Han forteller også at de nyutdannede ingeniørene ikke er klare for å gjøre godt utviklingsarbeid.

– Vi må bygge en stab som kan gjøre ingeniørarbeid slik danske eller norske ingeniører ville gjøre det, ettersom vi skal drive utvikling for kunder i disse landene. Folk kan være dyktige, men kulturen for utviklingsarbeid må læres. Vi må investere i opplæring og forberedelser for å møte moderne standarder, forklarer Liubimov.

EKTOS har hatt ulike strategier for å bygge opp staben.

– Først gikk vi ut for å hente inn virkelig profesjonelle, og en periode var vi heldige og fant disse. Men det var utfordrende. Ofte var disse dyktige elektronikk-fagfolkene i 50-årene, og engelskkunnskapene var dårlige. Det var flinke mennesker, men de var ikke i stand til å kommunisere med kundene. Så da måtte vi opprette et management rundt dem, noe som ikke var effektivt. Vi prøvde å lære dem engelsk, men de var ikke vant til å snakke fremmedspråk, og det var også en psykologisk faktor i at mange av disse ingeniørene var ganske introverte. Så da la vi om strategien: Vi begynte å ansette folk ut fra en god intervju- og testmetodikk. Da fant vi ut om vedkommende var god i oppgaveløsning og hadde generelle egenskaper for å jobbe med utvikling, sier han.

Så nå trener EKTOS opp ingeniørene til å jobbe med sine verktøy og på sin måte. Han forteller at det tar 2–3 måneder å lære opp en ingeniør som skal jobbe med software, omtrent et halvt år for hardware, mens innen kraftelektronikk kan det ta opp til ett og et halvt år å trene en god ingeniør.

Les mer i Volt nr 4 – 2016

Det finnes mange gode produkter, men tankegangen for å få dem på markedet er nok litt gammeldags, og det er mangel på erfaring. 75 % av innbyggerne i Ukraina har aldri vært i utlandet, og har ikke sett hvordan man gjør ting andre steder. Og dette er en begrensende faktor for mange, sier, Alexander Liubimov.

Det finnes mange gode produkter, men tankegangen for å få dem på markedet er nok litt gammeldags, og det er mangel på erfaring. 75 % av innbyggerne i Ukraina har aldri vært i utlandet, og har ikke sett hvordan man gjør ting andre steder. Og dette er en begrensende faktor for mange, sier, Alexander Liubimov.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Laget med Wordpress av Sigrun Norhagen